Ingen er for gammel til å lære!
Pass på dette hvis du vil tjene penger i aksjemarkedet
Sparer du i aksjemarkedet? Da må du passe på at pengene dine jobber for deg og ikke bare for fondsforvalteren.
Aksjer har historisk sett langt høyere avkastning enn bankinnskudd. Derfor lønner det seg å investere i aksjemarkedet hvis du har et mer langsiktig perspektiv på sparingen. Men hva skal du sette pengene dine i?Utvalget av fond er nemlig enormt, og det har aldri vært større. Faktisk finnes det i dag flere norske fond enn selskaper som er notert på Oslo Børs (!).
Mens de fleste fondstilbydere tilbyr sine kunder et fåtall av disse fondene, kan Nordnets kunder velge blant over 500 tradisjonelle fond, i tillegg til andre fondstyper. Det gir mulighet for å håndplukke de fondene med lavest kostnader og best rating og historikk.
Nye kunder hos Nordnet får tilbud om å delta på bankens kickstartkurs. Her får de som ikke har erfaring med aksje- og fondshandel fra før opplæring til å gjøre dette selv.
– Vi er i utgangspunktet en helt selvbetjent plattform med et veldig stort utvalg til lave priser. Det kan likevel bli litt overveldende for mange, så noen trenger litt veiledning for å lære seg hva som er hva, forklarer Nordnets spare- og investeringscoach Stian Andersen.
Pass på kostnadene
Han mener at den enkeltfaktoren som flest glemmer når de skal velge fond, er forvaltningskostnadene. De kan variere svært mye, selv for fond som ellers er like. Da er valget enkelt: Du bør velge det fondet som har den laveste forvaltningskostnaden.
– Forvaltningskostnaden vil alltid spise litt av kaken. Og målet er jo at du skal sitte igjen med størst mulig kake til slutt og ikke en som er halvspist, sier Andersen.
Han minner om at det som kan se ut som små kostnader, over tid har stor effekt. Historisk er avkastningen i aksjemarkedet på rundt 10 prosent per år. Det betyr at et årlig forvaltningsgebyr på 1,4 prosent – noe som kan høres lite ut – i realiteten spiser 1/7 av avkastningen din. Dette gir igjen mindre penger å tjene penger på det neste året, og så videre.
Hvis du har investert 100.000 kroner i et fond med 10 prosents avkastning og 1,4 prosent i forvaltningsgebyr, vil faktisk hele 23 prosent av avkastningen havne i forvalterens lomme og ikke i din, viser et regnestykke som er lagt ut på Nordnetbloggen.
Sjekk topplistene
I enkelte tilfeller kan det likevel lønne seg å investere i et dyrere fond. Noen forvaltere klarer nemlig å gjøre det bedre enn markedet, år etter år.
– Fasiten får du ikke før i ettertid. Men det kan være lurt å se på topplistene for fond, slik mange av våre kunder gjør. Et fond som har gjort det bra over tid, har nemlig en tendens til å fortsette å gjøre det bra, sier Stian Andersen, og bruker et eksempel fra idretten for å illustrere:
– Når du ser at Therese Johaug har gjort det veldig bra i mange år, vil det være nokså sannsynlig at hun vil gjøre det bra også neste år. Det kan plutselig snu, men det har vist seg at også de gode forvalterne og fondene ofte gjør det bra år etter år.
Velg riktig fondstype
De laveste faste kostnadene i fondsmarkedet får du ved å kjøpe såkalte indeksfond. De har som mål å slavisk følge en spesifikk indeks, og kan derfor i teorien forvaltes av en datamaskin. Det aller billigste, Nordnets eget Superfondet, er faktisk helt uten gebyrer.
Motstykket til indeksfond er aktivt forvaltede fond, hvor forvalteren har som mål å få plukke ut vinneraksjene i markedet og dermed få høyere avkastning enn indeksen.
– Undersøkelser viser at de færreste aktivt forvaltede fond klarer å slå indeksen over tid, sier Andersen.
Når det er sagt, finnes det mange eksempler på fond som i lang tid klarer å slå markedet, og som dermed er verdt prisen. Sparecoachen sier at sannsynligheten avhenger av både fondets mandat og hvem forvalteren er. Og faktisk mener han at det kan være fornuftig å være mer lojal til forvalteren enn fondet i seg selv for aktivt forvaltede fond.
– Hvis en forvalter bytter beite, får du det stort sett med deg i finanspressen. Jeg anbefaler også Nordnets sider, hvor både forvaltningsprofil og navnet på forvalteren står, sier han.
Verktøy som gir råd
For folk som synes det er vanskelig å orientere seg i det store spekteret av fond, har Nordnet også laget verktøy som skal hjelpe. Ett av disse verktøyene er seks ferdige fondsporteføljer som du velger mellom, avhengig av hvor stor risiko du er villig til å ta; fra Nordnet Aggressiv med 100 prosent aksjer og meget høy risiko og mulig gevinst, til Nordnet Trygg som består av 100 prosent obligasjonsfond.
Et annet verktøy er en investeringsguide hvor du svarer på 22 spørsmål om risikotoleranse og tidsperspektiv, og ut fra svarene får skreddersydd en portefølje som passer for deg.
– Denne siste løsningen er det mange som bruker, i hvert fall til å få forslag til fordeling mellom aksjefond, obligasjonsfond og rentefond, sier Stian Andersen.
